Energipolitikk

Økonomien i bølgekraft
Bølgekraftpark av typen OWWE-Rig(Ocean Wave and Wind Energy) må ha en strømpris i låneperioden på rundt 60 øre pr. kWh
I regneeksempelet bruker vi et bølgekraftverk som er 300m langt og har en vindmølle på 5 MW(OWWE-Rig som vist på fremsiden).
Lokaliteten er utenfor Stadt, hvor det er 50 kW pr. m. bølgefront.?Hver modul vil da produsere fra bølgene: 300x50E3x24x365x0,3= 39 GWh pr. år.
Fra vind: 5E6x24x365x0,3= 13 GWh
Samlet energiopptak pr. år: 52 GWh pr. modul, dersom vi regner samme turbinutnyttelse for vindmøllen og bølgekraftverket(0,3).
Vindkraft på land har en produksjonspris rundt 40 øre/kWh og en regner 15 mil./MW i kapitalkost for en vindmøllepark.
Da 3/4 av energien i et hybrid vind- og bølgekraftverk kommer fra bølgene vil det si at et hybrid vind og bølgekraftverk kan ha kapitalkost rundt 300 mil. for å kunne konkurrere med vindmøller på land.
Legger vi en strømpris på 60 øre/kWh til grunn, kan kapitalkost være 450 millioner/pr. modul.?

Grønne sertifikat
For å få realisert bølgekraftverk må ordninger av typen ”Grønne sertifikater” innføres. Fra nyttår 2012 skal en slik ordning innføres i Norge. I praksis betyr det en avgift på 3 øre/kWh, som genererer nok kapital til en støtte på 25 øre/kWh i 15 år.
Med et tak på 15 TWh betyr det at denne ordningen kan rullere så lenge politikerne ønsker. Det står igjen å se om en støtte på 25 øre er nok for å realisere utbygging på havet, men dersom avgiften økes til 6 øre/kWh og støtten til 40 øre/kWh kan fremtidig utbygging av fornybar energi flyttes ut på havet.
Storstilt utbygging av mer fornybar energi i Norge vil føre til redusert markedspris på strøm og en stabilisering rundt 30 øre/kWh er sannsynlig.

Konklusjon
"Grønne sertifikater" er et politisk grep til beste både for miljøet og for lommeboken til folk flest, men et prisfall på energi generelt er ikke i storkapitalen sin interesse, så ordningen har fiender.
En rapport i Olje og Energidepartementet fra 2002 belyser prisutsiktene ved innføring av ”Grønne sertifikater”, og lavere markedspris betyr mindre inntekter for både Statkraft og staten.
På lang sikt vil derimot volumet øke så mye at også Statkraft og staten vil få større inntekter.
Nedbetalt vannkraft er det nærmeste vi kommer en pengemaskin, noe som også vil gjelde bølgekraft når låneperioden er over.
Eventuelle gasskraftverk m/CO2-rensing få økonomiske problemer dersom energiprisen blir lav over tid, og i dagens politiske bilde er dette hovedgrunnen til at ordningen med ”Grønne sertifikater” har manglet støtte.

Pris på forskjellige energikilder
Nedbetalt vannkraft: 5 øre/kWh
Ny vannkraft: 30 øre/kWh
Vindkraft(på land): 40 øre/kWh
Vindkraft(grunne havområder): 60 øre/kWh
Gasskraft u/CO2 rensing: 40 øre/kWh
Gasskraft m/CO2 rensing: 80 øre/kWh
Kombinerte bølge- og vindkraftverk på havet: 60 øre/kWh
Atomkraft: 50 øre/kWh